Det er slikt de driver med i totalitære regimer som Kina eller Iran. Eller for den saks i USA, der The Patriot Act undergraver elementære borgerrettigheter systematisk i den såkalte «krigen mot terror».

Men snart har vi det slik i Norge også.

I LØPET AV ÅRET skal et EU-direktiv om datalagring bli til norsk lov. Direktivet er blant annet en reaksjon på terrorbombingene i London og Madrid, og pålegger telefoni- og nettleverandører å lagre alle trafikkdata for din fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk, og gjøre dem tilgjengelige for politi eller etterretning dersom du mistenkes for en alvorlig forbrytelse.

EU-direktiv 2006/24/EF (.pdf) medfører en grad av elektronisk overvåking av norske borgere som burde vekke langt større debatt enn det som har vært tilfellet til nå.

VI KAN IKKE skylde på at innføringen kommer brått på. Datatilsynet har advart mot direktivet lenge, direktør Georg Apenes blant annet i en kronikk i Dagbladet i desember 2006 under overskriften Totalitært svermeri. Og Dagbladet slo alarm om direktivet på lederplass allerede i desember 2005.

Datalagringsdirektivet innebærer ikke, slik enkelte har hevdet, at innholdet i dine telefonsamtaler eller epost skal lagres. Det lagres heller ikke informasjon om hvilke nettsider du besøker, eller hva du publiserer på eller laster ned fra nettet.

Men det lagres informasjon om hvem du snakker med på på telefon, hvem du kommuniserer med via epost og hvor du befinner deg når du gjør det. Det samme gjelder din IP-adresse og tidspunkter for på- og avlogging på nettet.

Derfra vil være enkelt å koble denne informasjonen med trafikklogger hos internettleverandører eller på bestemte nettsteder, og plutselig er store deler av ditt digitale liv kartlagt.

TIL NÅ  har tilgangen til elektronisk informasjon om borgernes telefoni- og nettbruk vært basert på et etterforskningsprinsipp, der det kun gis adgang til å lagre informasjon om enkeltpersoner eller miljøer basert på konkret mistenke om alvorlige lovbrudd. All annen informasjon skal slettes så raskt som mulig, for eksempel skal din teleleverandør slette trafikkloggen så fort du har betalt telefonregninga.

Med det nye direktivet, som Norge er pålagt å innføre gjennom EØS-avtalen, erstattes etterforskningsprinsippet av et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk og forblir lagret i inntil to år.

Slik vil vi  ikke ha det i et åpent demokrati. Det nye direktivet behandler alle borgere som potensielle kriminelle, og samler beviser mot oss 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Men til tross for sterke advarsler både fra Datatilynet og andre, har det vært påfallende stille om saken både i mediene og i offentligheten ellers. Det bør det bli slutt på.

På nettet har flere hundre bekymrede enkeltpersoner signert et opprop mot innføringen av direktivet i Norge. Det finnes også en egen Facebook-gruppe som protester mot direktivet.

På politisk hold er det så vidt jeg har kunnet registrere bare Venstre som har ytret seg kritisk. Siste del av direktivet skal være implementert innen mars 2009, så Samferdeselsdepartementet begynner å få dårlig tid. Mange EU-direktiver innføres i all stillhet som forskrifter, men EU-direktiv 2006/24 er så prinsipielt viktig og problematisk at det må være grunn til å forvente at det fremmes som et lovforslag, med tilstrekkelig tid til høringsrunder og stortingsbehandling.

Så gjenstår det å se om norske politikere har sterkere demokratiske reflekser enn kollegene i EU-parlamentet.

---

Del denne artikkelen på: